Jeg stod og koste meg der jeg observerte dem fra vinduet. Da jeg hørte dette utsagnet slo det meg. Gutter, dere er dypere enn dere aner. For ”skaff deg et liv” – kanskje er nettopp dette et viktig etisk imperativ for et hvert menneske.
Ønsker ikke de aller fleste av oss et godt liv? Vi jakter på lykken, vi jakter på å lykkes. På arbeid snakker vi om resultater, der jaktes det hele tiden på bedre og bedre resultater.
Men er ikke det vel og bra da? Jo det er det, tenker jeg.
Samtidig ser jeg faresignaler ved at vi i vår iver etter å være lykkelige og skape gode resultater aldri blir tilfreds. Vi skal være superkvinner og supermenn og stå på dagen lang. Skuffelsen siger med jevne mellomrom inn over oss. I jakten på mer lykke og suksess hopper vi på den ene trenden og metoden etter den andre. Vi skaffer oss flere og flere verktøy. Noen år er det målstyring som er tingen, så er det balansert målstyring, outsouring, coaching, kjerneverdier. Jeg tenker at mye av dette lett kan bli keiserens nye klær, så blir vi frustrerte og deretter skuffet når verktøyet, trenden eller metoden ikke vokser inn i himmelen.
Mange av oss besitter mye kunnskap, erfaringer har vi samlet på, helt fra vi var små har vi lært å ta initiativ, vi kommuniserer og bygger relasjoner.
Skandalene i Enron, Finance credit, Romeriket vannverk, alle skandalene vi leser om gir oss et viktig memento til eget liv. Folkene her hadde kunnskap, erfaringer, de var gode til å kommunisere, skape tillit og bygge relasjoner. Men de brukte verktøyene uten ansvarlighet.
Jeg er god til å ta initiativ, men noen ganger skammer jeg meg over dem. Initiativene kan bestå i å være negativ, sur, finne feil og bare peke på det som ikke er gjort. Hvor ble det av initiativene som var positive, løsningsorienterte, som roste, som så alt det som var gjort?
Vi har kunnskap, men bruker vi den alltid med ansvarlighet? Bruker vi den til å skape gode resultater for helheten, deler jeg den med andre, bidrar jeg til å gjøre andre gode?
Skaff deg et liv – vi kan bruke det, og vi kan misbruke det. Min påstand er at det viktigste etiske incitament for å skape liv i livet; - for å få til resultater som blir verdige og vakre er at vi utvikler og vedlikeholder en positiv ansvarlighet. Ansvarlighet er dessverre ikke medfødt, den må skapes og daglig gjenskapes.
Erica Grunnevoll
Erica er partner og seniorkonsulent i CoachTeam AS (www.coachteam.no). Hun har lang erfaring i teamveiledning og konfliktarbeid og er en ettertraktet foredragsholder og kursleder. Etter teologisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo, arbeidet hun flere år som prest i Forsvaret og var den første kvinne presten som deltok i FN-styrkene(Unifil). Videre har hun undervist ved Høyskolen i Agder.
Erica har pastoral-klinisk videreutdannelse, er utdannet Voice Dialog terapeut og NLP-coach.
